Oppstart av enda et kartprosjekt

Lahellholmen er synfart på høsten-våren 1996/97. Eneste øya i Drammensfjorden med gangforbindelse, gangbro, over til holmen. Det håndtegnede utgaven fra 1997 ble brukt til Sturlas klubbmesterskap samme år. Målestokken komm overraskende på deltagerne og det ble bommet friskt og i hele øyas lengde.

Nå er jeg i gang med digitalisering og regner med å bruke 5-6 timer på det. Ufordringen blir litt av det samme som med Øren skolekart: finne passende størrelse for symbolene.

Å plassere detaljer nøyaktig går lett som en lek

Først tråkler jeg opp sti-sytemet som gir meg et rammeverk jeg kan bygge på. Enkelte detaljer langs stiene er tilfeldig bonus.
Jeg bruker en landmåling-GPS av merke Leica (CS-15) som kan vise bakgrunnskart. Utstyret gir meg posisjonen til detaljer med nøyaktighet ned til 2-3 cm. Det burde holde til O-kart i målestokk 1:7500 eller 1:10000.

Er i gang med synfaring av ordentlig O-kart i Drammen

Man er aldri for gammel til å prøve noe nytt.
På lørdag var jeg ute for andre gang og synfarte lia overfor Kastanjesletta. Jeg har tenkt å forsøke sy sammen kartene Landfalltjern og Hamborgstrømm. Det er tildels flotte partier mellom de bratte skråningene.
Grunnlaget fikk jeg fra kommunen.

Kartet er i bruk på skolen

I skoleferiens begynnelse arrangerte Drammen Ballklubb SportsCampen hvor også orientering inngikk.


I skoleåret 2011/12 skal kartet brukes i gymtimene.

Kommunalt grunnlag

Kommunalt grunnlag for sprintorienteringskart betyr ikke at synfareren/rentegneren får alt servert på et sølvfat.
Dagens tekniske kart konstrueres på grunnlag av digitale flybilder med meget høy oppløsning (pixelstørrelse 5-15 cm). Produktet er primært tiltenkt for skjermpresentasjon med mulighet til å zoome inn til målestokk 1:1 om man vil, selv om den vanlige brukeren kommer ikke under 1:500.
Sprintorienteringskart er fremdeles et papirprodukt og trykkes i målestokk 1:4000 eller 1:5000. Det virker som om dette er noe som man lett glemmer i OCAD-verden. Det menneskelig øyet/hjernen har begrenset evne til ta til seg informasjon.

Innspurten er her

Det har gått nesten en måned siden sist jeg hadde tid til kartarbeid.
Det som gjennsto var å lage tegnforklaringen, legge inn opplysninger om grunnlag, synfaring m.m. Skrifttypene måtte justeres og ramma ble til slutt gul og ikke brun.
Kartet består nå av tre OCAD-filer lenket i hverandre: selve kartet med hvit dekkflate bakerst, karttegn i tegnforklaringen forrest og alt som har med ramme å gjøre samt tekst og logo mellom dem.
I går sendte jeg ut Helle og Ingunn for en siste sjekk. De foreslo at jeg justerte høydekurvene enkelte steder. Jeg må innrømme at jeg ignorerte dem i større grad enn jeg egentlig liker. Unnskyldingen skulle være at jeg syntes terrenget var lite synlig blant alle disse bygningene og andre menneskeskapte overflatene.

Utskriftsmålestokk, en gang til

Det viser seg at operasjonen "Endre kartmålestokken" løser ikke alle utfordringene med et tastetrykk.
Illustrasjonen til venstre viser "Stort tre" (418) og "Stor busk" (419) som tar opp for mye plass. Likeledes er det med "Spesiel detalj" (540).
Derfor er det riktig å bruke funksjonen uten å krysse av for "Forstørre/forminske symbolene".

Resultatet ser ved det første øyekast bedre ut. Dette blir dessverre ikke like bra på papir.
"Høydekurve", "Tydelig kulturgrense", "Passerbare gjerde" og spesielt "Bygningsomriss" og "Trinn eller kant i fast dekke" fremtrer altfor tynne.




 

Layout: et spørsmål om estetikk og funksjonalitet

Et kart består av selve "kartet" og en hel del andre viktige elementer som kartets navn, opplysninger om grunnlag, målestokk, ekvidistanse, utgiver, utgivelsesår, nordpil, nordlinjer og evt. tegnforklaring.
Alle disse bør plasseres slikt at de til sammen gir et lesbart og tiltalende helhetsinntrykk.
Kartet til venstre er etter min mening en vellykket eksempel på dette.

Utskriftsmålestokk, tro til normen

Så lang har jeg jobbet med kartet i den målestokken som malen hadde, M= 1:5000.
Kartet blir mer og mer detaljrik, siden tanken er at "skolekartet" skal skrives ut eller trykkes i større målestokk, mest sannsynlig i M= 1: 1500.
Når kartet forstørres så mye, gjør symbolene og linjetykkelsen det mange steder til vanskelig å lese.

Da er det nødvendig å fortsette arbeidet i en annen målestokk.

Funksjonen "Endre kartets målestokk" er den rette til denne oppgaven.
En må huske å fjerne haken i boksen "Forstørr/krymp symboler".
Slik vil symbolene og linjene beholde sine mål, fastsatt av kartnormen. Denne fremgangsmåten har dessverre en bakside som krever etterarbeid...

M/S SuperSpeed 2

Bloggen handler om mitt første OCAD-kart, har jeg sagt tidligere. Jeg ble etter Danmarksturen i fjor forespurt om å lage et slags o-løp på båten som avveksling til besøk i Taxfree-n. Forbildet var "sprint"-løpet på Silja Symphony.

Det ble da en slags tjuvstart i bruk av programmet og jeg ble kjent med noen grunnleggende funksjoner, ikke minst å følge en allerede eksisterende linje under digitalisering.

Inntil i dag har jeg jobbet med kartet ved å bruke OCAD-trial (evalueringslisensen). I februar besluttet klubbens styre å kjøpe standard versjonen.

Så nå er det bare å brette opp ermene og kjøre på !

En kartograf fra 82

Bloggen handler om mitt første OCAD-kart, men jeg har tegnet kart før. Det begynte med karttegner-/topografkurset rett etter gymnaset i 1982.
Dette kurset foregikk i regi av det statlige kartfirmaet "Kartográfia" i Budapest. Jeg jobbet der i 18 måneder som karttegner.
Utsnittet til venstre viser et område i Vest-Ungarn som senere har blitt benyttet til orienteringsløp. Se hele dette kartet (og andre) i mitt DOMA (digital orienteering map archive) !

Fargede flater skal ikke overlappe hverandre...

PMS-fargeflater skal ikke overlappe hverandre. Det skal være "hull" under f.eks. husene. Det er mange måter en kan oppnå det ønskede resultatet.
Jeg har funnet frem til et oppskrift som er både nøyaktig og lett å gjennomføre:

Endelig er jeg i gang !

Jeg tenker å utnytte alle de mulighetene grunnkartet kan gi for å spare arbeid og tid.
I DXF-filen med vegdata er de fleste temaene kan importeres rett inn. Jeg ser ingen grunn til å tegne dem nytt selv fra scratch da deres posisjon og forløp har blitt fastlagt godt nok ved konstruksjon.




Selve importen skjer ved funksjonen Kart/Bytt symboler/Bytt alle objekter i lag - Til symbolnr. Det er bare å sette i gang tegning med symbol 529 (området med fast dekke) og 401 åpent område.

Misvisning ?

Moderne O-kart lages slikt at magnestisk nord faller sammen med kart- (og ark) kanten. Dette oppnår man ved dreie grunnlaget like mye som den aktuelle deklinasjonen.
Denne kan man finnet ut ved å ta en titt på kartbladkanten til et turkart eller slå opp verdien på nettsidene til NGDC, det amerikanske geofysiske datatjenesten.
Deklinasjonen i Drammen fortiden er i følge Statens Kartverk tilnærmet null.

Eldre kart, del 2

Den siste utgaven jeg har fått tak i er blitt skrevet ut på en laserskriver i 2003, i samme målestokk som den første, 1:7500. 
Dette er et digitalt utsnitt fra "Spiralen-Landfalltjern" fra 1997. 
Kartet viser noe av gatenettet og bebyggelsen på sørsiden av Rosenkrantzgate og nesten hele Bache-parken.

Sånn omtrent slikt...

...ser jeg for meg resultatet.
Utsnittet skal dekke skolens nærmeste omgivelse, slik at det fint skal kunne brukes både i undervisningen og av allidretten.
Jeg tror målestokken 1:1500 vil passe godt for et A4-ark.
Det har skjedd mye siden siste synfaringen: skolebygget har fått en ny fløy, skolegården er blitt oppgradert og Ballklubbhuset har blitt utvidet.

Eldre kart, del 1

Det var i 1982 det første orienteringskartet med tilknytning til Øren skolen ble laget, da i målestokk 1:7500.
Egil Iversen sto for synfaringen og rentegningen.
Han brukte trolig konstruksjonen fra kartet "Landfallbrenna" som grunnlag. Det kartet ble utgitt i 1975.

Grunnlagsdata

Kommunen har gitt meg tilgang til deres grunnkart i form av SOSI-filer som jeg har konvertert til DXF.
Disse kan lett importeres inn i kartet, enten som kartdata eller som bakgrunnskart.
De er tematisert etter innhold: bygninger, vegsituasjon, vannkontur, høydekurver osv.
I tillegg er ortofoto lett tilgjengelig fra flere kilder, slik som Gulesider eller Finn.no.
Det gjennstår å se om skråbildene blir til særlig nytte. De kan jo ikke erstatte synfaring og jeg bor jo på kartet.

Kick-off OCAD

NOF arrangerte kurs i løypelegging/trykking i  november. Her fikk jeg øyet opp for mulighetene som åpenbærte seg.
Noen vil hevde at brukerterskelen il OCAD er høyt.
Jeg fant frem lett blant menyene og funksjonene, kanskje siden jeg jobber til daglig med kart og kartredigering.

Beliggenhet og bakgrunn

Området jeg har tenkt å lage kart over ligger i Drammen. I første omgang skal kartet dekke det nærmeste omgivelsene til Øren skole.
Det skal følge gjeldende sprintnorm men jeg har tenkt å prøve meg på flere utradisjonelle utforminger også.
Målsetningen min er å bli ferdig med både synfaringen og rentegningen innen utgangen av april.