Trykking

Trykkeriet i Skien trengte minst 10 dager til selve trykkingen. Falsingen skulle et bokbinderi i Østfold ta seg av.

Det krevde noen runder å avklare hvor mange farger det gamle kartet var trykket med, (4+4), eller om det var egne farger for rød- og blåmerking. Etter anbefaling fra vår kontakt hos trykkeriet valgte vi også denne gangen digitalt fargetrykk med 4+4 farger.
"4+4" betyr at det brukes 4 farger på hver side av arket, som trykkes i en og samme prosess.

Jeg måtte lage en egen falseprøve som viste hvordan vi ville at kartet skulle brettes.

Alle logoene langs kartets venstre kant som ikke kunne tegnes fra bunnen av i OCAD fikk jeg tilsendt som PDF-filer. Den beste kvaliteten oppnår man om disse settes inn i den store PDF-filen fra OCAD.
Til dette brukte jeg det kommersielle programmet PDF-Exchange Editor.

Trykkeriet lagde et kontrollplott. Det hadde overraskende dårlig kvalitet, kanskje 200-300 dpi med meget blasse farger.

Kartet fra 1999 ble trykket på 90 gr. G-print. Der er det bare en retning på fiber, og det knekker lettere ved falsing. Vi valgte heller å bruke Algrofine 100 gram. Det har fiber i to retninger og en blank og en matt side.

Vi mottok til slutt 13 esker med kart på en pall til avtalt tid.

Korrektur og klargjøring

Det var omtrent en måned igjen til den avtalte datoen da trykkeriet skulle motta de trykkeklare PDF-filene.

Jeg kontaktet personer både innenfor og utenfor klubben og ba dem om å lese korrektur av kartdelen. De fleste takket ja, og de fikk hvert sitt prøveplott.
Andre oppsøkte jeg etter avtale, slik som løypekjørere og ansatte i natur- og miljøavdelingen i kommunen. Her fikk jeg avklart hvilke skiløyper som ikke lenger blir kjørt opp uansett snøforhold, og lysløyper som skulle tas ut av drift, samt status på naturstier, badeplasser, skytebaner og parkeringsplasser.

På den gamle utgavens bakside nevnes 2 vernede områder. En sjekk mot innholdet i Miljødirektoratets Naturbase viste at den minste ikke lenger hadde vernestatus. Jeg justerte grensen til den andre og lagde et flatesymbol som gjør naturreservatet mer iøyenfallende.

Turistforeningen var spesielt ivrig når det gjaldt å komme med innspill og ønsker. De ga meg manus som viste fremtidige turstier ned mot Lier som skulle etableres i løpet av våren, etter at kartet skulle være ferdig. De ville gjerne at kartet viste traséen for en lokal turmarsj "Topp 7 Turen". Det løste jeg med eget symbol.

Jeg avsatte tid til egenkontroll under hver arbeidsøkt og lagde sjekkliste med forskjellige prioriteringsnivå.

Her er et utdrag fra sjekklisten:

I. prioritet

justere bommene

forstørre symbol for betalingsbom

rette veinummer (E134 -> Fv283)

kontrollere tegnforklaring

sette inn hjørnemerker for bleed

sjekke kommunegrenser

øke størrelsen på nordpil

fjerne blåmerking under hovedskiløyper

løse tekstkonflikter

endre frukthager til jorder

II. prioritet

gå over høyspent-traséer

små dammer må være mørkeblå

stup vs. vannkant

III. prioritet

avstandstall

myrsig, myr og bekk vs. kurve

farge under drivhus ?

store åpne myrer vs. norgeibilder.no

Arbeidet med kartet kulminerte i en voldsom innspurt. Diagrammet viser tidsbruk hver måned fra februar 2015 til april 2016.

Tegnforklaring og symbolfonter

Turkartet benytter seg av symbolfontene for friluftsliv og sport som Kartverket har utarbeidet.

Da jeg åpnet kartfilen fra 1999 for første gang, dukket ikke disse symbolene opp på skjermen siden akkurat den fonttypen manglet på min datamaskin.

Det tok litt tid før jeg fant ut hvordan man installerer nye fonter:

Fremgangsmåten for å få et symbol ut på kartet er litt kronglete men er greit beskrevet i standardens tillegg A, på side 29. Fargen på symbolfontene bestemmes på samme måten som andre tekstfonter.

Noen symboler hadde mistet sin aktualitet siden 1999 (f.eks. hoppbakke) mens andre måtte strykes fordi objektet den refererte til hadde blitt flyttet utenfor kartet (f.eks. svømmehall, politistasjon)

Kartografiske valg

Tradisjonelt viser orienteringskart skogbevokste områder med hvit farge, først og fremst for å øke kontrasten mot andre kartdetaljer. Det finnes turkart tegnet både med grønn-skog og hvit-skog i distriktet. Vi forhørte oss med et lite og tilfeldig knippe skautravere og tilbakemeldingen var enstemmig: de ønsket fortsatt hvit skog på kartet.

På mange nye turkart finner man fjellskygge som skal hjelpe brukeren for å få et "3-dimensjonalt" inntrykk av terrenget. Vi tok kontakt med et kartfirma som var villig til å lage en "vareprøve" basert på komunal FKB og LiDAR-data.
Resultatet var vi ikke fornøyde med, og vi forkastet alternativet, også med tanke på det merarbeidet det ville bety (overføring av det øvrige kartinnholdet med alle skjevhetene).

Kartet hadde en del svakheter eller "skjønnhetsfeil" som er nevnt tildligere.

Bredden på følgende linjesymboler ble økt med ca. 30-40%  for å forbedre lesbarheten:

• Annen veg (1999) - Mindre vei og gate (2016)
• Skogsbilvei, traktorvei
• Stor sti, liten sti

Utgaven fra 1999 hadde over 1500 meget små tegn for bygninger på hyttetun (trolig tegnet i grunnriss) med dimensjon 0,5x0,5 mm.
Alle slike hyttetun ble tegnet om ved å generalisere bygningene. Jeg brukte punktsymboler med dimensjon 0,6x0,6 og 0,6x0,8 mm.

De røde referansenumrene fikk en delvis gjennomsiktig bakgrunn slik at underliggende kartdetaljer ble dempet.

Svart kartpåskrift fikk en hvit ramme og tellekurver fikk høydetall på passende steder.

Linjebredde for merkede stier og skiløyper (røde og blå streker) ble økt fra 0,60 til 0,70 mm.
På enkelte strekninger går blåmerkinga langs skogsbilvei. Den blå linja ble tegnet langs (parallellforskjøvet) veisymbolet.

I bebyggelsen er det mange store industribygg, varehus, lager og liknende. Disse var etter mitt syn for fremtredende på det gamle kartet, og turgåerne hadde ingen interesse i dem. På det reviderte kartet er de tegnet med grått. Skolebygg og store boligblokker forble svarte.

Vi vurderte også "å splitte opp" kartet i en sommer- og vinterutgave for å unngå visuell overlessing noe. Vi forhørte oss hos noen referansepersoner. Tilbakemeldingen var at de likte kartet slik det var i 1999. Det er også uvisst hva dette ville bety for salget og inntektene. Noe merarbeid med kartredigering ville det også blitt.

Baksidetekst og illustrasjonsbilder

Opprinnelig så vi for oss at vi ikke trengte å gjøre annet med baksideteksten enn å oppdatere noen detaljer og adresser. Dette var også noe som redaksjonskomitéen skulle ta seg av. Dette skjedde ikke og oppgaven måtte undertegnede løse, med god hjelp fra ektefellen.

Teksten fra 1999 forelå ikke digitalt så den ble skannet og gjort redigerbar. Ved gjennomlesing kom vi over altfor mange uriktige opplysninger, blant annet om salg av fiskekort, dammer som drikkevannskilder, serveringssteder og turisthytter.

Mange formuleringer ellers i teksten valgte vi å forenkle og noen avsnitt ble kortet ned for å gi plass til nye. Dette resulterte i at nummerhenvisningen fra kartsiden måtte endres og deretter kontrolleres.

Den opprinnelige fotografen og naturelskeren ga oss nye, flotte bilder.

Omslagssidene hører også til her. De ble laget på nytt, med nytt bilde og oversiktskart og her ble det plass til en liten tekstdel som forklaring til publikum. Det er flere måter et omslag kan utformes på og mulige alternativer ble nøye vurdert.

Det var kartfirma Anders Fossøy som lagde de trykkeklare PDF-filene med inDesign. Det var mange runder med justering og korrekturlesing før vi var i mål.

Innlegget er under revisjon

Arbeid med andre deler av kartsiden

Det er mange "tilbehør" utenfor selve kartet, som tilsammen utgjør layouten.

For å unngå at elementene nedenfor kom i konflikt med falsingen ble brettene tegnet inn på kartet som marger.

1. Spalte for reklame
   Ved oppstart så jeg for meg at redaksjonskomitéen skulle ta stilling til hvorvidt vi skulle skaffe sponsorer eller ikke, samt ta ansvar for utforming, innhold og logo. Ingen tok noen beslutning, og jeg tok ansvar for å høre med lokale aktører om de hadde ønske om gratis profilering.
   Det ble mye ekstraarbeid med å få tak i logoer med god nok oppløsning.
2. Kort omtale av o-klubben og dens aktiviter
   Her fikk jeg ferdigredigert tekst fra o-gruppas styre.
3. Informasjon om kartsalg
   Tanken var at redaksjonskomitéen eller styret skulle ta kontakt med mulige salgsteder før kartet sto ferdig. Her kom de ikke i mål før etter sommerferien (kartet ble lansert 1. mai).
4. Oversiktskart med aktuelle orienteringskart
   Ubetydelige justeringer
5. Gruppebilde
   Det ble tatt nytt bilde, som viser det store og hyggelige aldersspennet i klubben.
6. Informasjon om opphavsrett
   Teksten er den samme som i 1999.
7. Omtale av kilder til diverse informasjon
   Det var mange som bidro med informasjon og korrekturlesing. De største bidragsyterne nevnes her.
8. Kartgrunnlag med mer.
   Litt informasjon om arbeidet med kartet.
9. Om rutenett
   Den gamle teksten om kartreferanse som var å finne på eldre turkart tok for mye plass og ble fjernet.
10. Reklame til fotografen
11. Turforslag
    Denne spalten kom inn på kartet helt i slutten av arbeidet, det også på undertegnedes initiativ. Det var plass til flere turforslag, men tiden strakk ikke til.
12. Informasjon om klubbens tur-orienteringstilbud
    Her fikk jeg ferdigredigert tekst fra tur-o-ansvarlig.

Kartets navn, målestokk og ekvidistanse, nordpiler, tegnforklaring, UTM-rutenett og referansenummer til turmål og severdigheter omtales ikke her.

Redigering og ajourføring av kartet

Bebyggelse

Etterhvert ble det åpenbart at det var ikke mulig å oppnå bra kartografisk kvalitet ved å fikle på noen gater her og der, legge inn et boligfelt her og et kjøpesenter der.

Alt bebyggelse fra Krokstadelva i vest til Lierdalen i øst måtte tegnes på nytt. Grunnlaget jeg brukte var for det meste utsnitt fra norgeskart.no, og av og til skjermdump av FKB-data eller utsnitt fra norgeibilder.no.

Disse utsnittene, godt over 100 i antall, ble tilpasset (forvrengt) med OCADs affin transformasjon, slik at de passet inn i kartet.

Skogsområder

Under revisjon av et område nord på kartet oppdaget jeg at kurvene ikke stemte, dvs. det var fem høydekurver mellom tellekurvene. I tillegg var det skjevheter og formfeil i for stor utstrekning.

Jeg endte opp med å tegne om kurvebildet i et område på 12 km2, nesten 10% av kartets areal.

Tur- og skiløyper

Skiløyper ble gått opp gjennom to vintre og traséene ble logget ved hjelp av GPS-klokker. GPS-sporene ble deretter sammenliknet med informasjon fra nettstedene skisporet.no og ut.no.

Synfaring

Synfaringsdugnaden ble fordelt på 8 personer. Den første roden ble ferdig i august og den siste ble avsluttet i rett før jul 2015. Tidsbruket varierte mellom 5 og 20 timer per rode og tilsammen ble det nærmere 100 timer.

Alle synfarere var ferske amatører og manuset var ikke alltid entydig. De fikk tilbake en rentegnet versjon som de kunne lese korrektur på.
Inntegning av endringene ble gjort fortløpende etter hvert som jeg mottok manusene og parallelt med annet arbeid med kartet. Dette ga meg kjærkommen variasjon.

Planlegging av synfaringen

Etter påsken 2015 var tiden inne for å planlegge synfaringen, altså befare de områdene som ikke dekkes av o-kart av nyere dato. Jeg la opp til 10 roder. Noen var det forholdsvis lett å synfare, andre inneholdt mye stigning.

Her er to, nokså forskjellige roder.

Basert på erfaringene fra skrivebordsoppdateringen lagde jeg en instruks til synfarerne.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

1) Planlegg hvor du skal gå !

Prioritet:

1) Grus- og tømmerveier
2) Merkede turveier, lysløyper
3) Hytte, hyttetun
4) Kraftledninger, mobilmaster, andre stier
5) Høye gjerder i terrenget
6) Andre detaljer (hoppbakke, skytebane, store lavoer, store leirplasser, skiltet fornminne, grustak og liknende)

2) Hva skal du se etter ?

Er veien blitt lagt om ?
Registrer alle veibommer !
Har det blitt anlagt nye store plasser for tømmer ?
Gå opp alle merkede stier og sjekk om traséen er den samme som før !
Hytter eller andre bygninger som har brent ned og plassen/tunet ser ut til å fortsette å forfalle.

Vegetasjon er ikke en del av kartet og du behøver ikke å synfare hverken "grønt kratt" eller hogstfelt.

3) Noter antall timer du gikk, trekk fra veeeldig laaange pauser og bilkjøring.

Andre tips !

Vær nøye med hva du tegner.
Viktigst er at notatene og krokeringene er entydige og leselige for andre også.
Heller noter og tegn mer enn mindre. Det tar mye lengre tid til å gå ut igjen og dobbeltsjekke.
Har du tilgang til skanner kan du gjerne skanne inn det du har gjort.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det var slikt grunnlagsmateriale synfarerne hadde med seg. Fokuset var på uthevede detaljer: blåmerka og andre stier samt bygninger med mer.

Skrivebordsoppdatering

En betydelig del av terrenget dekkes av orienteringskart av nyere dato hvor synfareren benyttet gode grunnlagsdata. Dette er merket med grønn farge på kartet under.

Når jeg i tillegg er ganske godt kjent i de deler av skogen som ligger nærmest byen valgte jeg å bruke disse som synfaringsmanus.

Fremgangsmåte var som følger:

• mange ikke relevante kartsymboler fjernet jeg fra o-kartet og jeg endret enkelte symbolfarger

• så brukte jeg dette manipulerte bildet som fasit for visse detaljer: kjerreveier, stier, hyttetun, myrer, ledninger o.l.

Det var stadig behov for nye innpass og transformasjon på grunn av kartets skjevheter. Det var altså det deformasjonsfrie manuset (o-kartet) som ble forvrengt noe for å passe inn.
Som regel kunne jeg ikke ta mer enn 0,6-0,8 km2 ad gangen før avviket ble for stort.

Redigeringsarbeidet begynner

I OCAD-programmet tegner man krumme linjer som Beziér-kurver. På dette kartet var de ikke brukt unntatt i et hjørne mot Lier i øst. Etter noen velykkede forsøk bestemte jeg meg for å konvertere alle disse til Beziér-kurver. Nedenfor er et utsnitt som illustrerer forskjellen.

Blir kjent med kartfilen

Den opprinnelige kartfilen var på OCAD-versjon 9.

Det første inntrykket var nærmest overveldende. Selve kartdelen var nokså likt et orienteringskart med en del tillegg: blåmerkede turveier, skiløyper, geografisk rutenett og turmål med referansenummer som viste til tekst på baksiden av kartet.

Det var mange forskjellige påskrifter på terrengdetaljer, flertallet var orientert øst-vest, resten var rotert slik at de passet best til terrengdetaljen.

Det var et felt for reklame med tilhørende logo, tekstspalter med opplysninger om klubben Sturla, om tur-orienteringen Sturlatrimmen, om kartreferanse og kartgrunnlag m.m.

Kartet fra 1999

I 1934 arrangerte Sturla det første orienteringsløp i Drammen. Etter det har o-sporten vært en sentral del av Sturlas virksomhet.

Fra midten av 60-årene skjedde det en rivende utvikling i fremstillingen av orienteringskart.

Svein Bakken, en av de dyktige medlemmene i klubben, var profesjonell konstruktør og laget alle kartene i klubbens nedslagsfelt helt frem til år 2000, se klubbens kartarkiv.

Kartene ble etterhvert digitalisert, det første i 1993 og det siste i 1999. Det er disse kartene som dannet grunnlaget for turkartet. De ble konvertert til samme versjon, klippet og skjøtet sammen.

De enkelte kartene hadde ikke et felles referansesystem, mange hadde røtter i dårlig grunnlagsmateriell fra 1960-tallet og det var skjevheter på 30-50 m mange steder. Dette oppdaget jeg ganske raskt etter at jeg fikk oversendt den opprinnelige kartfilen.

Dette hadde stor betydning da det gjorde bruken av georeferert synfaringsgrunnlag praktisk talt umulig.

Turkartet arvet symbolene man var vant til fra orienteringskart med noen unntak. Et av dem var å utelate alle de gule og grønne fargenyansene som antyder løpbarhet.

Kartet kostet kr. 280.000 + dugnad. Opplaget var på 5.500 eksemplarer.

Oppstart og organisering av arbeidet

Vi fikk i stand et møte med kommunen før jul. Innhold som etter deres syn burde oppdateres var blant annet ny bebyggelse, nye veier og stier (også blåmerkede), skiløyper og veibommer.

De var ikke så opptatt av tekstdelen (på baksiden av kartet). Det kunne gjerne erstattes med reklame hvis vi kunne få det til.

Vi spurte to grafiske bedrifter om prisoverslag for trykking. Tilbudene var nokså like, rundt 10.000 kroner for 2.000 eksemplarer.

Turkartet "Drammen Nordmark"

Denne bloggposten er tenkt å bli den første i en rekke som skrives i ettertid. Arbeidet ble jo avsluttet i april 2016. Tanken er å gjøre det som ble gjort tilgjengelig for andre som har liknende kartprosjekt i tankene.

I november 2014 fikk IF Sturla en henvendelse fra Drammen kommune om revidering og ny utgivelse av vårt kart fra 1999. Kommunen ville betale kostnadene utover det vi skulle motta av spillemidler. Klubben kunne selge kartet og beholde fortjenesten.

Dette oppdraget aksepterte vi, det gikk i korthet ut på å få utgitt nyrevidert kart så raskt som mulig.