Trykking

Trykkeriet i Skien trengte minst 10 dager til selve trykkingen. Falsingen skulle et bokbinderi i Østfold ta seg av.

Det krevde noen runder å avklare hvor mange farger det gamle kartet var trykket med, (4+4), eller om det var egne farger for rød- og blåmerking. Etter anbefaling fra vår kontakt hos trykkeriet valgte vi også denne gangen digitalt fargetrykk med 4+4 farger.
"4+4" betyr at det brukes 4 farger på hver side av arket, som trykkes i en og samme prosess.

Jeg måtte lage en egen falseprøve som viste hvordan vi ville at kartet skulle brettes.

Alle logoene langs kartets venstre kant som ikke kunne tegnes fra bunnen av i OCAD fikk jeg tilsendt som PDF-filer. Den beste kvaliteten oppnår man om disse settes inn i den store PDF-filen fra OCAD.
Til dette brukte jeg det kommersielle programmet PDF-Exchange Editor.

Trykkeriet lagde et kontrollplott. Det hadde overraskende dårlig kvalitet, kanskje 200-300 dpi med meget blasse farger.

Kartet fra 1999 ble trykket på 90 gr. G-print. Der er det bare en retning på fiber, og det knekker lettere ved falsing. Vi valgte heller å bruke Algrofine 100 gram. Det har fiber i to retninger og en blank og en matt side.

Vi mottok til slutt 13 esker med kart på en pall til avtalt tid.

Korrektur og klargjøring

Det var omtrent en måned igjen til den avtalte datoen da trykkeriet skulle motta de trykkeklare PDF-filene.

Jeg kontaktet personer både innenfor og utenfor klubben og ba dem om å lese korrektur av kartdelen. De fleste takket ja, og de fikk hvert sitt prøveplott.
Andre oppsøkte jeg etter avtale, slik som løypekjørere og ansatte i natur- og miljøavdelingen i kommunen. Her fikk jeg avklart hvilke skiløyper som ikke lenger blir kjørt opp uansett snøforhold, og lysløyper som skulle tas ut av drift, samt status på naturstier, badeplasser, skytebaner og parkeringsplasser.

På den gamle utgavens bakside nevnes 2 vernede områder. En sjekk mot innholdet i Miljødirektoratets Naturbase viste at den minste ikke lenger hadde vernestatus. Jeg justerte grensen til den andre og lagde et flatesymbol som gjør naturreservatet mer iøyenfallende.

Turistforeningen var spesielt ivrig når det gjaldt å komme med innspill og ønsker. De ga meg manus som viste fremtidige turstier ned mot Lier som skulle etableres i løpet av våren, etter at kartet skulle være ferdig. De ville gjerne at kartet viste traséen for en lokal turmarsj "Topp 7 Turen". Det løste jeg med eget symbol.

Jeg avsatte tid til egenkontroll under hver arbeidsøkt og lagde sjekkliste med forskjellige prioriteringsnivå.

Her er et utdrag fra sjekklisten:

I. prioritet

justere bommene

forstørre symbol for betalingsbom

rette veinummer (E134 -> Fv283)

kontrollere tegnforklaring

sette inn hjørnemerker for bleed

sjekke kommunegrenser

øke størrelsen på nordpil

fjerne blåmerking under hovedskiløyper

løse tekstkonflikter

endre frukthager til jorder

II. prioritet

gå over høyspent-traséer

små dammer må være mørkeblå

stup vs. vannkant

III. prioritet

avstandstall

myrsig, myr og bekk vs. kurve

farge under drivhus ?

store åpne myrer vs. norgeibilder.no

Arbeidet med kartet kulminerte i en voldsom innspurt. Diagrammet viser tidsbruk hver måned fra februar 2015 til april 2016.

Tegnforklaring og symbolfonter

Turkartet benytter seg av symbolfontene for friluftsliv og sport som Kartverket har utarbeidet.

Da jeg åpnet kartfilen fra 1999 for første gang, dukket ikke disse symbolene opp på skjermen siden akkurat den fonttypen manglet på min datamaskin.

Det tok litt tid før jeg fant ut hvordan man installerer nye fonter:

Fremgangsmåten for å få et symbol ut på kartet er litt kronglete men er greit beskrevet i standardens tillegg A, på side 29. Fargen på symbolfontene bestemmes på samme måten som andre tekstfonter.

Noen symboler hadde mistet sin aktualitet siden 1999 (f.eks. hoppbakke) mens andre måtte strykes fordi objektet den refererte til hadde blitt flyttet utenfor kartet (f.eks. svømmehall, politistasjon)

Kartografiske valg

Tradisjonelt viser orienteringskart skogbevokste områder med hvit farge, først og fremst for å øke kontrasten mot andre kartdetaljer. Det finnes turkart tegnet både med grønn-skog og hvit-skog i distriktet. Vi forhørte oss med et lite og tilfeldig knippe skautravere og tilbakemeldingen var enstemmig: de ønsket fortsatt hvit skog på kartet.

På mange nye turkart finner man fjellskygge som skal hjelpe brukeren for å få et "3-dimensjonalt" inntrykk av terrenget. Vi tok kontakt med et kartfirma som var villig til å lage en "vareprøve" basert på komunal FKB og LiDAR-data.
Resultatet var vi ikke fornøyde med, og vi forkastet alternativet, også med tanke på det merarbeidet det ville bety (overføring av det øvrige kartinnholdet med alle skjevhetene).

Kartet hadde en del svakheter eller "skjønnhetsfeil" som er nevnt tildligere.

Bredden på følgende linjesymboler ble økt med ca. 30-40%  for å forbedre lesbarheten:

• Annen veg (1999) - Mindre vei og gate (2016)
• Skogsbilvei, traktorvei
• Stor sti, liten sti

Utgaven fra 1999 hadde over 1500 meget små tegn for bygninger på hyttetun (trolig tegnet i grunnriss) med dimensjon 0,5x0,5 mm.
Alle slike hyttetun ble tegnet om ved å generalisere bygningene. Jeg brukte punktsymboler med dimensjon 0,6x0,6 og 0,6x0,8 mm.

De røde referansenumrene fikk en delvis gjennomsiktig bakgrunn slik at underliggende kartdetaljer ble dempet.

Svart kartpåskrift fikk en hvit ramme og tellekurver fikk høydetall på passende steder.

Linjebredde for merkede stier og skiløyper (røde og blå streker) ble økt fra 0,60 til 0,70 mm.
På enkelte strekninger går blåmerkinga langs skogsbilvei. Den blå linja ble tegnet langs (parallellforskjøvet) veisymbolet.

I bebyggelsen er det mange store industribygg, varehus, lager og liknende. Disse var etter mitt syn for fremtredende på det gamle kartet, og turgåerne hadde ingen interesse i dem. På det reviderte kartet er de tegnet med grått. Skolebygg og store boligblokker forble svarte.

Vi vurderte også "å splitte opp" kartet i en sommer- og vinterutgave for å unngå visuell overlessing noe. Vi forhørte oss hos noen referansepersoner. Tilbakemeldingen var at de likte kartet slik det var i 1999. Det er også uvisst hva dette ville bety for salget og inntektene. Noe merarbeid med kartredigering ville det også blitt.

Baksidetekst og illustrasjonsbilder

Opprinnelig så vi for oss at vi ikke trengte å gjøre annet med baksideteksten enn å oppdatere noen detaljer og adresser. Dette var også noe som redaksjonskomitéen skulle ta seg av. Dette skjedde ikke og oppgaven måtte undertegnede løse, med god hjelp fra ektefellen.

Teksten fra 1999 forelå ikke digitalt så den ble skannet og gjort redigerbar. Ved gjennomlesing kom vi over altfor mange uriktige opplysninger, blant annet om salg av fiskekort, dammer som drikkevannskilder, serveringssteder og turisthytter.

Mange formuleringer ellers i teksten valgte vi å forenkle og noen avsnitt ble kortet ned for å gi plass til nye. Dette resulterte i at nummerhenvisningen fra kartsiden måtte endres og deretter kontrolleres.

Den opprinnelige fotografen og naturelskeren ga oss nye, flotte bilder.

Omslagssidene hører også til her. De ble laget på nytt, med nytt bilde og oversiktskart og her ble det plass til en liten tekstdel som forklaring til publikum. Det er flere måter et omslag kan utformes på og mulige alternativer ble nøye vurdert.

Det var kartfirma Anders Fossøy som lagde de trykkeklare PDF-filene med inDesign. Det var mange runder med justering og korrekturlesing før vi var i mål.

Innlegget er under revisjon