lørdag 4. mars 2017

Kartografiske valg

Tradisjonelt viser orienteringskart skogbevokste områder med hvit farge, først og fremst for å øke kontrasten mot andre kartdetaljer. Det finnes turkart tegnet både med grønn-skog og hvit-skog i distriktet. Vi forhørte oss med et lite og tilfeldig knippe skautravere og tilbakemeldingen var enstemmig: de ønsket fortsatt hvit skog på kartet.

På mange nye turkart finner man fjellskygge som skal hjelpe brukeren for å få et "3-dimensjonalt" inntrykk av terrenget. Vi tok kontakt med et kartfirma som var villig til å lage en "vareprøve" basert på komunal FKB og LiDAR-data.
Resultatet var vi ikke fornøyde med, og vi forkastet alternativet, også med tanke på det merarbeidet det ville bety (overføring av det øvrige kartinnholdet med alle skjevhetene).



Kartet hadde en del svakheter eller "skjønnhetsfeil" som er nevnt tildligere.

Bredden på følgende linjesymboler ble økt med ca. 30-40%  for å forbedre lesbarheten:
  • Annen veg (1999) - Mindre vei og gate (2016)
  • Skogsbilvei, traktorvei
  • Stor sti, liten sti
Utgaven fra 1999 hadde over 1500 meget små tegn for bygninger på hyttetun (trolig tegnet i grunnriss) med dimensjon 0,5x0,5 mm.
Alle slike hyttetun ble tegnet om ved å generalisere bygningene. Jeg brukte punktsymboler med dimensjon 0,6x0,6 og 0,6x0,8 mm.



De røde referansenumrene fikk en delvis gjennomsiktig bakgrunn slik at underliggende kartdetaljer ble dempet.



Svart kartpåskrift fikk en hvit ramme og tellekurver fikk høydetall på passende steder.



Linjebredde for merkede stier og skiløyper (røde og blå streker) ble økt fra 0,60 til 0,70 mm.
På enkelte strekninger går blåmerkinga langs skogsbilvei. Den blå linja ble tegnet langs (parallellforskjøvet) veisymbolet.



I bebyggelsen er det mange store industribygg, varehus, lager og liknende. Disse var etter mitt syn for fremtredende på det gamle kartet, og turgåerne hadde ingen interesse i dem. På det reviderte kartet er de tegnet med grått. Skolebygg og store boligblokker forble svarte.




Vi vurderte også "å splitte opp" kartet i en sommer- og vinterutgave for å unngå visuell overlessing noe. Vi forhørte oss hos noen referansepersoner. Tilbakemeldingen var at de likte kartet slik det var i 1999. Det er også uvisst hva dette ville bety for salget og inntektene. Noe merarbeid med kartredigering ville det også blitt.